Ordet itrion (ἴτριον) er nesten 2 500 år gammelt. Det er dokumentert i fragmenter av den greske lyrikeren Anakreon på 500-tallet f.Kr. — et flatt, sprøtt bakverk av honning og sesam. Det er antikkens ord for det vi i dag kaller pasteli. Mellom Anakreon og dagens greske kioskdisker ligger to og et halvt årtusen, et romersk imperium, et bysantinsk rike og et språkskifte som tok over tusen år å fullføre. Likevel er produktet det samme. Sesam og honning, varmet, formet, avkjølt.
Itrion AS heter Itrion fordi navnet er det opprinnelige. Resten av denne artikkelen forklarer hvorfor det er verdt å vite.
Antikken — itrion som hverdagsmat
Anakreon fra Teos i Jonia, på Lilleasias vestkyst, var en av Hellas’ ni kanoniske lyrikere. Bare fragmenter av diktningen hans har overlevd, men flere referanser til itrion finnes — én av dem sitert av senere leksikografer som et tynt bakverk laget med sesam og honning. At Anakreon nevner det i en sammenheng av hverdagsmat og symposionkultur, tyder på at itrion allerede da var et etablert produkt, ikke en raritet.
Aristofanes nevner ordet i sine komedier på 400-tallet f.Kr., og Sofokles bruker det i samme periode. På 200-tallet e.Kr. — altså rundt 700 år senere — samler Athenaios fra Naukratis den greske matkulturen i sitt verk Deipnosophistai («Lærde middagsgjester»), og itrion omtales der som en velkjent kategori bakverk. Beslektede produkter hos Athenaios er gastris fra Kreta (lag av knuste nøtter mellom sesam-honning-lag) og kopte sesamis (kake av støtt sesam) — den siste, ut fra ingrediensene, svært lik vår tids pasteli.
Herodot, historikeren, nevner også kaker av sesam og honning — i en fortelling om tre hundre gutter på Samos som vi forteller i en egen artikkel. Sesam-honning-kombinasjonen var altså ikke ny i Anakreons tid. Den var, så langt vi kan dokumentere, allerede en av Middelhavets eldste mattradisjoner.
Romertiden — overgang og bevaring
Da Roma erobret Hellas på 100-tallet f.Kr., overtok romersk kultur mye av gresk matkultur, men ikke alt overlevde i samme form. Romersk bakverk utviklet egne kjernekategorier — placenta (et lagdelt bakverk med ost og honning), tracta (tørket deigplate), libum (en offerkake med honning). Selve itrion-konseptet ble aldri noen stor romersk delikatesse. Det levde videre — men i den gresktalende delen av imperiet, ikke i Romas latinske hjerte.
Dette er viktig fordi det forklarer hvordan ordet senere overlevde. Mens Vest-Romerriket falt og latinsk kultur fragmenterte etter 476 e.Kr., fortsatte den østlige halvdelen — Bysants, med Konstantinopel som hovedstad — å bruke gresk som administrativt og litterært språk i over tusen år. Greskens matvokabular ble bevart der, itrion inkludert. Romerne ga oss veier og lov, men ikke pasteli. Det er bysantinsk kontinuitet vi har å takke for det.
Bysants — sesamous
På 1100-tallet, i Det bysantinske rikets komnenske storhetstid, finner vi to lærde som dokumenterer en bysantinsk videreføring av tradisjonen. Theodoros Prodromos (ca. 1100–1170), hoffpoet under keiser Manuel I Komnenos, og Johannes Tzetzes (ca. 1110–1180), grammatikeren og kommentatoren av antikk litteratur — begge nevner et søtstykke kalt sesamous (σησαμοῦς): en honning- og sesamblanding, formet til biter, og «alminnelig spist» ifølge Tzetzes.
Språklig er sesamous en beskrivende, ingrediensnær avledning av sēsamon (σήσαμον, «sesam») — der itrion er mer abstrakt og bærer historisk vekt, ble sesamous den praktiske hverdagsbetegnelsen. Begge ordene fantes parallelt.
En senere bysantinsk kilde, Johannes Choumnos (tidlig 1300-tall), skal ha omtalt at sesamous ble servert ved bryllup — som symbol på fruktbarhet og gode barn. Det er en tradisjon som lever videre i dagens Hellas, der søtsaker av sesam og honning fortsatt hører hjemme i bryllupsritualene.
Pasteli — italiensk navn, gresk innhold
Det greske ordet pasteli (παστέλι) er, paradoksalt nok, ikke gresk i opphav. Det kommer fra italiensk pastello — en diminutiv i pasta-familien — og kom inn i gresk under den lange perioden med venetiansk og genovesisk innflytelse på de greske øyene fra 1200-tallet og fremover. Da venetianerne styrte Kreta, Korfu, Kypros og deler av Peloponnes, blandet språkene seg, og pasteli erstattet gradvis sesamous som folkelig navn på honning-sesam-baren.
Selv etter at venetianerne dro, ble pasteli boende i gresken. På 1800- og 1900-tallet ble det standardordet i moderne gresk for det som i bunn og grunn er det samme produktet Anakreon kjente. På Rhodos overlevde en parallell tradisjon under navnet melekouni (μελεκούνι) — samme grunnsammensetning, ofte med mandler, sitrus og krydder.
I dag er pasteli kioskvare i hele Hellas og på Kypros: industriprodusert, håndlaget i lokale bakerier, og i premiumversjoner med ulike honningtyper. EU har gitt melekouni fra Rhodos beskyttet geografisk betegnelse (PGI), registrert i 2017. Kategorien Anakreon spiste til frokost har med andre ord rukket å bli europeisk kulturarv med eget regelverk.
Hva betyr dette for Itrion?
Itrion AS bruker det opprinnelige greske ordet bevisst. Ikke fordi vi prøver å være pasteli — pasteli er sin egen tradisjon, og den tilhører Hellas og Kypros. Vi bruker itrion fordi det er kategoriens eldste dokumenterte navn, fra en tid før de regionale navnene oppsto.
Vår bar er ikke gresk. Den er nordisk — laget med norsk honning, formet for en hverdag i Oslo, Bergen, Tromsø. Men den tilhører samme grunnkategori som Anakreon spiste til frokost, som Tzetzes spiste i Konstantinopel, og som greske skolebarn spiser i dag. Det er en kontinuitet vi tilhører, ikke noe vi har funnet opp.
To og et halvt årtusen er lang tid for et produkt å overleve i samme grunnform. Det forteller oss noe vesentlig: kombinasjonen virker. Den smaker godt, den metter, den holder seg. Det er ikke en moderne markedshypotese. Det er en empirisk konklusjon fra menneskelig erfaring gjennom tjuefem århundrer.
Vi laget Itrion med dette i ryggen. Ikke som rekonstruksjon, men som videreføring.